Valg av kajakk


 

Det anbefales å ha spurt og snakket med folk som KAN kajakk fra en kajakklubb FØR du kjøper din første kajakk og åre. De er erfarne, og kan ofte mer enn de råd du får hos en kajakk- og utstyrsforhandler.

Slik velger du kajakk
Milslukern´s kajakkekspert Eirik Bentzen gir gode tips til deg som skal velge ny kajakk!
Det viktigste for deg som skal kjøpe kajakk, er å systematisere dine prioriteringer. Ønsker du å padle rolige turer i stille farvann, eller er det litt tøffere turer i grov sjø som frister? Dette bør du tenke gjennom, sier Eirik Bentzen
Her er gir Eirik deg en enkel prioriteringsliste som du kan gå gjennom før du kjøper kajakk:

1. Din status som kajakkpadler
Er du nybegynner, har du padlet litt, er du god padler eller er du ekspert? Er du god på flatvannspadling eller i stor sjø, god på surf, kjenner du deg hjemme i elv eller padler du bare når solen skinner og det er vindstille?
2. Hva er dine ambisjoner?
Det finnes mange spennende kajakker, men husk på at disse er krevende. Dersom du er usikker på ditt ambisjonsnivå, så kan det være lurt å satse på en litt mer brukervennlig kajakk. Da kan du bytte denne i en mer krevende hvis du føler deg klar for et nytt nivå senere.
Liker du utfordringer? Velg da en litt mer krevende kajakk, og ta det som en utfordring å beherske den.
3. Hvor skal du padle?
Hav og kyst, skjærgård, innsjø, elv og foss, på stille sommervann eller på vinterhav. Grensene kan bli litt flytende. Du kan padle mange mil på havet uten å oppleve annet enn rolig dønning. På innsjøer kan det iblant bli krappe bølger, høy og vanskelig sjø. Søker du spenning i å padle på grensen, eller foretrekker du å unnvike værforhold som du ikke føler deg komfortabel i? Kajakken skal beherskes i de verste forholdene du regner med å padle i. Er du nybegynner, er det bra å velge en kajakk som er allsidig.
4. Hvor mye veier du og den oppakning du planlegger å ta med?
Lastekapasiteten forteller om hvor mye vekt kajakken er beregnet for å tåle. En overlastet kajakk beveger seg tungt og tregt i sjøen og er ikke god å padle, men med for lite last kan kajakken flyte høyt og får et stort vindfang. Tenk nøye over bruksområdet, og hvor mye last skal du ha med. Blir det mest mosjonspadling og dagsturer er tur- eller fitnesskajakk valget. Regner du med lange turer med mye oppakning, er havkajakk det riktige.
5. Utseende vs. funksjon
I blant finnes det konflikter mellom utseende og funksjon. Da gjelder det å tenke på prioriteringene du har gjort i de tidligere punktene.


 

Kajakk-ordliste
Komfort
Komfort og sittestilig er det man bør vektlegge mest. Sitter du ikke bra, kommer du aldri til å trives med kajakken uansett hvor god den måtte være. Sikkerhet og trivsel henger sammen med humøret, og humøret henger sammen med hvordan sittemusklene har det etter noen timer i kajakken.
Manøvrerbarhet
Dette handler om både manøvrering og retningsstabilitet. Forholdet mellom disse styres av hvor du padler. Stor manøvrerbarhet er mindre viktig på åpent hav enn i trange farvann og motsatt. Med ror blir til og med en relativt uhåndterlig kajakk fullt brukbar. I sidevind krever mange kajakker en eller annen form for korrigering, og her er et ror eller senkekjøl en nødvendighet.
Sjødyktighet
Sjødyktighet innebærer at kajakken skal være lett å håndtere i vanskelige forhold. Den skal gå lett og raskt i motvind og motsjø. Kajakken skal være retningsstabil selv under vanskelige forhold. En sjødyktig kajakk er velbalansert og uten overdreven forskjell mellom volum og form mellom for- og akterskip. Du skal kunne sitte godt uten å gli rundt på setet og ha god kontakt med kajakkskroget.
Marsjfart
Her må du skille mellom marsjfart og toppfart. Marsjfarten er den farten du kan holde med liten anstrengelse i mange timer. Toppfart er resultatet når en veltrent elitepadler drar på for full maskin noen hundre meter. Marsjfarten påvirkes også med tilgjengelig muskelkraft. En lang kajakk kan ha høyere marsjfart med en kraftfull padler. Men lengden gir også en større våt flate samt mer friksjon, og kajakken kan derfor oppleves som treg av en svakere padler. Forskjellen mellom en rask og treg kajakk er faktisk ikke stor, men noen minutter pr km kan bli mye på en langtur.
Stabilitet
Det finnes en evigvarende diskusjon om kajakken skal være stabil eller rank. For en nybegynner kan spørsmålet virke selvfølgelig, men mange erfarne padlere foretrekker en litt rankere kajakk fremfor en stabil. En kajakk som er flat i bunnen kan føles stabil på flatt vann, men den vil lett bli påvirket i grov sjø. En kajakk som er rund i bunnen vil føles ustabil på flatt vann, men den blir lite påvirket av grov sjø. Havkajakker som har mye volum i for- eller akterskip kan være vanskelig å håndtere i grov sjø. I havkajakk- segmentet er det mange former. Er du usikker i valg av kajakk er det lurt å ta en prøvetur.
Vekt
Kajakkene bæres sjelden over lange avstander, men man løfter dem ofte opp på biltaket eller opp og ned fra båthuset. På vannet er det lettere å akselerere med en lett kajakk, men vekten betyr ikke så mye når man har fått opp marsjfarten. En lett kajakk kan være lettere å kontrollere i grov sjø, den svinger lettere og kjennes mye mer lettmanøvrert. Men for de fleste er det en fordel å ha noe ballast i kajakken. Legg en sandsekk eller plastkanne med vann i kajakken, og du vil føle at kajakken blir betydeligere mer stabil.
Lengde
Lange kajakker har høyere toppfart og kan som regel laste mer, men de er også mer kraftkrevende å padle og vanskeligere å svinge. En veltrent padler vi kunne utnytte fartspotensialet med en lang kajakk, men en utrent padler vil føle at kajakken er tung å padle og holde høy fart med. Korte kajakker akselererer hurtig, men toppfarten nåes ganske raskt. Har du noen spørsmål, er det bare å ringe oss eller ta en tur innom vår butikk. Vi har god kunnskap om kajakker fra de fleste produsenter, og har testet de fleste kajakkene gjennom mange år.
Spring
Spring er kajakkens kurve i lengderetningen. Kajakker som er dypere på midten enn stevnene har stort spring. Spring i kajakken kan påvirke stabiliteten og retningsstabiliteten. Mye spring kan fort føre til at kajakken blir litt mer vinglete og føles litt mindre stabil. Springet kan i første omgang påvirke manøvrerbarheten. Stort spring: Lett å svinge. Lite spring: Vanskeligere å svinge.
Skrogform
Vi skiller mellom flat, rund eller v-formet bunn:
a) Flatbunnet kajakk
På en flatbunnet kajakk er bunnen flat. Denne konstruksjonen har høy stabilitet på flatt vann. Den er lettmanøvrert, noe som gir trygghet i rolig farvann eller i elv. Vann i bevegelse (elv) får ikke tak i skroget, og padleren har full kontroll. Den surfer også meget lett. Denne konstruksjon er mest vanlig på elvekajakker.
b) Rundbunnet kajakk
Denne formen finnes både på konkurransekajakker og havkajakker. Det man normalt kaller rundbunnet, er svak v-form som går over i runde sider eller en smal, flat bunn med kraftige runde sidekanter. En rundbunnet kajakk har ofte dårlig primærstabilitet, men den blir foretrukket av erfarne padlere ettersom den går mykt og tørt i grov sjø. En rundbunnet kajakk er mye mer retningsstabil enn en flatbunnet, men den er ikke så lettmanøvrert. Denne typen kajakk fungerer best med ror eller senkekjøl (skeg).
c) V-bunnet kajakk
Klassisk konstruksjon som finnes på eldre kajakkmodeller. Kan forveksles med knekk spant. Gamle konkurransekajakker (som nå har blitt mosjonskajakker) var konstruert slik. V-bunn gir meget god retningsstabilitet, men v-bunnet kajakk kan være vanskelig å manøvrere uten ror.

Valg av åre


 

Årer er viktig å vite noe om, her er noe informasjom om dette :

Valg av kajakkåre
Lengden på kajakkåren er det viktigste, men du bør også tenke på hvilken type åre og hva som er ditt behov. Milsluker’n Sport anbefaler padlere å kjøpe en åre som er tilpasset deg etter ferdigheter, teknikk, kroppshøyde og hvilken kajakktype du har.
Det vanligste spørsmålet for nye kajakkpadlere er hvor lang åren skal være. Det enkleste svaret er at man skal kunne holde rundt årebladet med armen strak opp. Men det er bare helt i starten. Etter noen timer i kajakken, når padlingen begynner å sitte og kajakken går den veien den skal, er det på tide å fundere på geometrien i åren. Da er andre alternativer aktuelle.
Årelengde
For en lav og smal tur- eller havkajakk begynner årelengden på 210- 225 cm. For noen år siden var lengden 220-230 cm, men trenden går mot kortere og lettere årer. En kajakk som er bred, har høyt dekk og lav sits som dermed krever en lengre åre.
Høy padlefrekvens betyr kortere og raskere tak. En slik teknikk er effektiv uten å være for anstrengende, men her kreves en kort åre og små blader. Lav frekvens betyr lange, kraftfulle tak, og da har man en lang åre som forlenger årens vei i vannet. Velg en kortere åre hvis kajakken vandrer med baugen, eller hvis du blir sliten.
Tradisjonell åre eller vingåre?
Vi skiller mellom to typer årer:
• Europeisk åre
• Vingeåre
Kort sagt:
• Standardåre er bra til elvepadling og hav.
• Vingåre er best til trening og mosjon, men er blitt svært populær til havpadling.
• Årer med liten vinkel og små blader er best til langturer. Men med litt trening kan du bruke en åre til alt.
Europeisk åre er enklest
Det enkleste for deg som skal begynne å padle, er den vanlige europeiske åren. Ikke fordi den er best, men den er lett å bruke de første gangene du skal padle. Den gir god fremdrift og er lett å håndtere. Etter at du har padlet en stund med en slik åre, er det greit å prøve ulike bladtyper, vinkler, lengder og materialer for å finne en åre man trives med.

Vingåre krever mer
For deg som er vant til å padle med standard åre, kan overgangen til vingåre bli litt vanskelig. Disse årene krever en noe annen teknikk, slik at det første inntrykket ikke nødvendigvis blir riktig.
Å konvertere til denne type åre kan være vanskelig for enkelte. For andre blir dette et teoretisk valg, som er basert på om åren passer din teknikk, ditt bruksområde og ikke minst om fordelene er så store at det er verdt å gå over til vingåre.

Formet som en flyvinge
Men vingåren har kommet for å bli. Vingåren er en svensk oppfinnelse, men bladgeometrien ble forbedret av legendariske Einar Rasmussen. Vingåren er formet som en flyvinge, og det er mange teorier om hvordan vingåren fungerer. Men uansett hvordan man forklarer denne typen åre, for eller imot, er den bedre enn en tradisjonell hvis den blir brukt på riktig måte. Det er lettere å padle teknisk riktig med ving, fremfor en tradisjonell åre. Et typisk vingåretak begynner på samme måte som med en standardåre; langt fremme og nærme kajakken. Forskjellen er at vingåren går i en liten vinkel ut fra kajakken, mens en tradisjonell åre går parallelt med kajakken. Vingåren tvinger padleren til å bruke større deler av over- kroppen som rygg- og magemuskler. Vingåren får frem en mer effektiv utnyttelse av kraften som brukes for å dra kajakken frem (fremdriftstak). Vi konkluderer med at vingåren har et bedre grep i vannet, og du utnytter draget maksimalt.

Gode tips og råd
Skal du padle på ekspedisjon, bør du velge en kajakkåre med små blader. Husk padlehansker; de er svært effektive. De holder varmen på kalde dager, og du kan gripe direkte mot åreskaftet. På langtur bør du bruke padlehansker og pulsvarmer selv i mildt vær, som en sikring mot senebetennelse i håndleddet. For stor vinkel mellom bladene kan også være en belastning for håndledd. Brasca Sports kajakkårer har blitt designet ved bruk av det siste innen teknologi som er tilgjengelig. Brasca står for kvalitet og styrke.